Kvålen er glad i mat, og han er ikke redd for å spise de merkeligste ting. Gitt rett anledning, så kan han regne dette for å være en kulinarisk opplevelse av de sjeldne:
Eller så kan han slafse i seg dette og attpåtil påstå at det er godt:
Nedtur.
Vel…I forrige uke hadde mor vært noen dager på kurs i Bergen. Da hun kom hjem, lå dette i kjøleskapet:
«Ooooheiii» tenkte mor. «Nå har Kvålen vært og handlet inn noe snadder vi skal ha i kveld.»
Mor tok ut posen, og stusset litt. «Dette likner da ikke til å være noen form for indrefilèt. Det er jo så lett??» Mor åpnet posen, og kikket ned:
«Hva i svarte??» tenkte mor. Det luktet høgg og gamle gymsokker fra posen.
Mor tømte ut posen, og da åpenbarte dette seg:
Dette, godtfolk…Dette er «Lubbesild»!! Noe som noen anser for å være en delikatesse. Hallo!! Det er ei illeluktende inntørka beingrind med skinn på. Kunne like gjerne ha satt meg ned for å gnage på en kvist…som garantert hadde smakt bedre!!
Nei, å la Kvålen handle inn delikatesser til helgen…det var en once in a lifetime hendelse….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar