Klær skaper mannen...eller et rop om omsorg?? :-)

Det er et realt vestlandsvær (les møkkavær) ute i dag, men mor har hatt sin trimtur. Med gode klær, så er vel den verste bøygen det å dra seg ut av godstolen.

Kvålen er en mann som ikke bryr seg så mye om hva han har på skrotten, så lenge han slipper å fryse:

For Kvålen er en mann som hater å fryse:

Og når han fryser, da antar han at alle andre også fryser. Mor hadde en gang tatt på seg en lekker, men akk så tynn kjole:

Kvålen synes kjolen var fin, men «….er den ikke litt tynn da Gunhild? Sikker på at du ikke kommer til fryse i den??»

Det som er merkelig, er at når han vet så mye om dette å fryse og kle seg slik for å unngå det…Hvorfor følger han det ikke selv??

Bekledning

Siden mor dessverre ikke engang fant køen da de kunstneriske evnene iht håndarbeid ble utdelt, så måtte Kvålen ut på bygda for å skaffe seg en hjemmestrikket lue med dusk.
Strålende fornøyd mottok han luen, og poserte lykkelig på et selfie…med luen godt plassert på toppen av hodet.

Er ikke dette litt snodig?
Menn som er godt voksne har en tendens til å ikke trekke luen godt ned over ørene, men plassere den på toppen av hodet?? Mor måtte jo selvfølgelig kommentere dette.

Mor:«Joda….Luen var fin den Kvålen. Men hvorfor har du ikke tatt den ordentlig på deg?? Hvorfor ligger den som en klatt øverst på hodet? Du blir i hvert fall ikke varm på ørene om du skal ha den slik, og da er vel litt av vitsen borte?»

Kvålen:» Kjære deg Gunhild. Jeg må da sørge for å ha litt ubehag, sånn at jeg kan komme hjem til deg og klage over at det er kaldt og at jeg fryser – for da får jeg medlidenhet og omsorg. Akkurat sånn som menn trenger.»

Akk ja…. Siden mor nå er midt i livet og tydeligvis ennå ikke skjønner seg fullt ut på verken bekledning eller menn, så kommer hun vel heller aldri til å gjøre det…..