Bakfra vs foran…….. og poteter………

Er det ikke rart hvor mye man setter pris på å ha en jobb å gå til når man har vært nede for telling pga forkjølelse noen dager?

Da gjør det ikke noe om været er like skiftende som politikeres løfter før og etter en valgkamp.

Dagen kan jo ikke annet enn å bli bra når man på vei opp til kontoret møter ei som hilser blidt «god morgen», og sier «kul veske» i det hun passerer deg.

Komplimenter er vel noe av de fleste av oss liker å få, men det er dessverre ikke alle (Kvålen) som ordlegger seg «riktig» når komplimentene skal gis.

Komplimenter à la Kvålen.

Som den enkle kvinnesjel mor er, så liker hun å få komplimenter når hun for en gangs skyld virkelig har prøvd å legge litt flid i sminke og påkledning. Og får hun dem ikke, ja da fisker hun etter dem med not, håv, stang og garn.

Mor hadde for en stund siden virkelig lagt seg i selen, og svinset fornøyd foran Kvålen:

Mor:«Var jeg ikke fin i dag da?»
Kvålen (Studerer mor med argusblikk):»Joda……den kjolen kledde du. I dag var du fin bakfra….»

Mor kjente det kokte i topplokket, og ørten spørsmål raste gjennom hodet til mor. «Bakfra?? Hva i herrens navn mente han med det?? Er jeg ikke alltid fin liksom? Bare bakfra?? Hva med foran??»

Kvålen skjønte kanskje at her hadde han sagt noe feil, siden mor bare snøftet og blikket var som is.

Kvålen:«Men Gunhild…..Du lukter godt i dag. Du lukter som…bringebær…og som…som ei som har vært i åkeren og tatt opp poteter. Pottittwoman! Det er du ja. Du er min pottittwoman….»

Akk…Det er mulig at han mente det godt.