Det har vært en ny flott dag her vest, og sånt blir jeg glad i sjelen av. 
Noe annet som jeg ikke blir så glad i sjelen av, er når Kvålen kommer med sine komplimenter som bare blir feil. Kvålen snakker ofte før han tenker, og resultatet blir deretter.
Like etter vi hadde truffet hverandre, skulle han gi meg et kompliment. Han satt og strøk meg på beina – løftet den ene leggen min opp og studerte den.
Kvålen: «Du har så fine legger du Gunhild. De er akkurat som…som….som buken på en feit fin fjellørret….» 
…det burde ant meg allerede da at et hverdagsliv sammen med ham ville by på overraskelser…..
Det manglende filteret for sensivitet glimret også med sitt fravær da han 1 år etterpå skulle hjelpe meg med å få kneppet halsknappen i bunadsskjorten min. (Alle som har bunad vet at det ikke alltid er så lett å få til.) Kvålen fingret og fingret, dro og sleit både i knapphullet og selve knappen før han utbrøt:
Kvålen:»Herregud da kvinne…Hva slags tyrenakke er det du har fått deg i løpet av vinteren da??» 
For å si det sånn; Det er godt at jeg ikke er en sart sjel, for utsagnene og komplimentene har ikke bedret seg med årene :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar