tirsdag 21. mars 2017

En hyllest til Kvålen.



21.mars, og om det ikke er vår i luften - så er det i hvert fall vår på bakken:



Dette blogginnlegget er ikke som alle de andre dere er vant med fra denne bloggen.
Mor driver jo hele tiden og "henger ut" Kvålen, offentliggjør hans rare utsagn og handlinger - så noen tror kanskje at det ikke finnes noe positivt med mannen i det hele tatt?
Kanskje dere til og med synes litt synd på ham, som har en slik fæl kone?
Vel....
Uansett - dette innlegget skal være en ren hyllest, fri for "uthenging" og ironi....tror mor....


Kjære Kvålen.



Du kom som en virvelvind inn i livet til mor, og snudde opp ned på alt hun var kjent for - nemlig "ordentlighet", rigid, firkanta, systemfrik, ordensmenneske...og ganske så kjedelig.

Hvem er du?
Jo....
En moteløve kan man ikke kalle deg:



...men du kan når du vil...og må:




Du liker friluftsliv:




...men hagearbeid kommer definitivt ikke inn under denne kategorien:




Det gjør heller ikke den obligatoriske "opp-med-julelysene-på-trærne-1.søndag-i-advent":




Fysisk aktivitet er heller ingen stor favoritt hos deg:

"F*** ass...
Ser ikke helt poenget med å traske langs landeveien....
...sykle som en tulling med livet som innsats, på disse smale veiene....
eller å pese opp ei fjellside....
UTEN å ha med kaffe?!?!
Hallo!
Skal man på tur i skævven eller på fjellet, så MÅ man ha med seg kaffekjele og ved sånn at man kan få laget seg et bål.
Alt anna er bare vas...Rett og slett."




Men du og du som du koser deg når du kommer opp i din elskede Kvålsdalen:




DA kan du springe fjellside opp og fjellside ned....på jakt etter bortkomne sauer som fetter Frode ikke har fått med seg under sauesankingen....
Mor undres om denne gleden over Kvålsdalen kaaaaan ha noe å gjøre med at det da som regel alltid vanker litt heimabrygg i Vossastyle ut på kvelden?

Du liker sjølivet, selv om mor kunne ønske at du hadde likt det litt mer:



Men det som virkelig gjør deg lykkelig, er når du kan få sitte i en ussel liten pram...på et lite vann..og fiske etter gjedde:




Du er leken, ja litt vel mye leken til tider.
Frustrasjonen var stor hos a'mor den gangen du kom draskende hjem med en hjemmesnekra spillstol..
som ble den julens virkelige store slager:




Alle i heimen koste seg, og bilspill var det helt store ..
Alle koste seg..bortsett fra mor...som ble fysisk bilsyk av å sitte i den stolen og prøve å klare håndtere disse forbannede pedalene, den hjemmesnekra girspaken, duppedingesene på rattet og samtidig se på tvskjermen.....



Mor hadde barn fra før, og det kan ikke alltid ha vært lett å innta rollen som stefar.
Men selv om det har vært høy temperatur til tider (mor har sta og egenrådige avkom), så er det en rolle du har klart med glans.
Og ingen kunne vært stoltere enn deg da vi stod sammen på Akershus festning og bivånet at mors eldste fikk heder og ære for sin innsats i utlandet:



Du kan ikke hatt det helt lett da du kom inn i heimen...og "fikk ansvaret" for ei tenåringsjente....
som hadde og har stor egenvilje og elsket/elsker å terge på deg.

"F*** ass Gunhild....
Jeg blir stressa av dette jeg...
Jeg er SÅ glad for at du bare har ei jente, for gud bedre så mye en far må passe på her..."


Så var det Knoll og Tott.....
som plutselig vokste deg over hodet og hyppig testet ut om du fremdeles var alfahannen i heimen.
Du verden så mye du har vært tilstede for dem.
Du var der da de skulle anskaffe seg mopeder...
Du var der da telefonene kom fra politiet om mistanke om trimma mopeder...
Du var der da de plutselig trengte hjelp med..mopeder...
Du var der da de begynte å lærekjøre....
Du var der da anskaffet seg bil...
Du var der da de ringte kl 06:30 om morgen og hadde feilberegnet fart på glatt veibane...og hadde havnet i en hekk.
Du var der da trengte nye dekk til bilen..NÅ...helst i sted...
Du var der da de fikk motorstopp i hutaheita og organiserte skyss til både dem og bilen...
Du var der da freste over "h******* eksamener...
Du var de da kom på en snurr hjem..og mor ikke fikk lov til å kjefte da ramlet inn ytterdøren.


Med stebarn...følger ekser.
Men du har kommet meget godt overens med mors ekser:

  


Og du har alltid en hyggelig tone med dem når dere møtes.

Du tar deg selv svært lite høytidelig:



og du har alltid tid til å hjelpe andre:



Alt dette....og mye mye mer...
Du er ganske utrolig du Kvålen, og mor er takknemlig for at du kom inn i livet hennes en mørk og stormfull aften <3
(Selv om mor av og til holder på å bli sprø av alle påfunnene og utsagnene dine, som gjør sitt til at mor opplever flere nesten-infarkt av frustrasjon, ilterhet og målløshet)






<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo



søndag 12. mars 2017

Rydding og mumsing.



12.mars:



Det er fremdeles ikke helt t-skjorte- og lett turtøyvær, men det kommer seg.

Noe annet som kommer seg, er rydding.
Kvålen og mor har tidvis ulike oppfatninger av hva som er ryddig - til stor frustrasjon for mor.
Mor har tidligere fortalt om skålen hun satte på benken i gangen - skålen som egentlig var beregnet til nøkler, men etter en liten stund så ut som arbeidsbenken i verktøybua til Lyngvn mekk og skru:




For et par år siden ba mor Kvålen om å rydde der, noe han gjorde...på sitt vis:




Kvålen:"Sånn Gunhild...
Nå er'e rødda...
Skjønner ikke hvorfor du ikke har tenkt på og gjort dette før?
Det er jo bare å legge en serviett over, og vips: så ser du ikke rotet...."

Javel ja...

Det skulle altså gå enda et par år før Kvålen, helt av seg selv, fant på å rydde den berømmelige skålen.
På fredag ettermiddag satte han i gang:




Og som dere ser: utvalget var rimelig stort av ymse "må ha" gagdets.
Mor var overlykkelig, mildt sagt.
Hun lurte litt på hvor Kvålen egentlig hadde gjort av alle tingene han så nennsomt hadde sortert og ryddet vekk, men hun vågde ikke å spørre.
Det var heller ikke nødvendig, for svaret fikk hun da hun gikk ut i gangen:




Altså - ER det rart mor blir litt frustrert av og til??
Men rett skal være rett - NÅ er plass til nøkler i skålen, selv om skålen ser ut som det skjeve tårn i Pisa der den balanserer oppå 2 bokser....med "må ha" ting.


Frustrert blir mor også av de evige "åpne-kjøleskapet-og-se-om-det-er-noe-som-kan-mumses" faktene Kvålen og avleggerne til mor har.
Kjøleskapdøren åpnes ca hvert 5 minutt...for å sjekke om det har kommet noe nytt mumsbart der siden sist.

Følgende hendelse fant sted for et par år siden, men er like aktuell den dag i dag:

I kjøleskapet hadde mor lagt klar ingrediensene til dagens middag - fiskekaker.
Da mor kom hjem var det slett ikke stekte fiskekaker det luktet, men pizza.
Kvålen hadde da tatt en helomvending, og valgt en kjapp løsning på middagslagingen.
"Ok", tenkte mor. "Da får det bli fiskekaker i morgen da...."

Ut på kvelden begynte Kvålen med sin vante myse-inn-i-kjøleskapet-2-ganger-hvert-10.-minutt-for-å-se-om-det-har-kommet-noe-nytt-og-spennende-der-siden-sist-faktene sine.
Åpne...myse...gnage på noe.....pause 10 minutter...åpne en annen dør...myse....gnage på noe.....
Kvålen fant så gledestrålende pakken med fiskekaker, men uheldigvis for ham så stod mor ved kjøkkenbenken da.


Mor: "Nei Eirik.....Den begynner du ikke å mumse fra...Det er jo til middag i morgen...."

Kvålen:"Middag til i morgen?? Er jo rester fra middagen i dag dette....."

Mor:"Eirik...Det var det vi skulle hatt til middag i dag..men som havnet sist i køen..."

Kvålen:"Nettopp...Da er det rester......og kan mumses......Man mumser alltid rester..."


Det ble ikke noe restemumsing denne fredagen, men mor fikk nok et bevis på at:"En mann som får god mat og en øl på fredagskvelden - det er en lykkelig mann."





<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo


tirsdag 28. februar 2017

Møt herr Bukseløs......



28.februar, og no livnar det i lundar:



Mor er skikkelig værsjuk for tiden, så hvert minste tegn på at det lakker og lir mot vår blir godt tatt i mot.

Ja, bortsett fra slike vårtegn da:




..som noen så freidig har slengt 10 cm inn på plenen vår......
Fantastisk!
Mor blir retterlig ilsken av slikt og hadde hun sett synderen, så skulle han/hun fått spist opp både pose og innhold!



Kvålen er på kurs denne uken, og mor (mammete som hun er) hadde hele reiseruten hans i hodet før han dro.

"Hvorfor så påpasselig?" tenker du kanskje?
Jo...Mannen blir jo eldre, for svarte....Og han gjør så mange rare ting når han er alene.

Ta f.eks for et par uker siden.....

Da hadde han hatt en lengre dag på jobb, og gjorde seg klar til å dra hjem.
Av med jobbeklærne (dusjer når han kommer hjem),
og på med t-skjorte, ullsokker, hettejakke og sko....
Mannen retter seg opp, og går et par steg og undres:


Kvålen:"Fader ass...
Så kaldt det var....
Har temperaturen endret seg SÅ mye på et par minutter??"


Og så ser han nedover seg selv....
Der står han...
Fullt påkledd og på vei ut dørene og hjem...
...og så har han glemt å ta på seg buksene......

ER det rart at mor er bekymret for ham??




En ting er det med påkledningen.."klare selv...", en annen ting er hans tidvise lettvinte omgang med verktøy.
I fjor stiftet jo armens hans nærkontakt med en vinkelsliper, som resulterte i flere akutturer til sykehus og mye blod og gørr.
Her om dagen så var han litt uoppmerksom igjen.

Mor har hatt en egen, fin tollekniv liggende her like ved mors pc.
 Man vet jo aldri når man kan få bruk for noe slikt vet du ;-)
Kvålen er som et lite barn av og til; ting må plukkes på og undersøkes...selv om formaningene i forkant kan være mange.
Kvålen fant ut at han ville bruke nettopp den tollekniven til å åpne posten sin, og det gikk som det måtte gå:




Kvålen: "Auuuuuu....
Gunhild!!
Det er veldig farlig å ha en slik kniv liggende..ubrukt.
Du må lære deg å bruke verktøyet ditt, slik at det ikke blir så sylskarpt for andre."

Mor tenker at det som var det verste for Kvålen var ikke det at han kuttet seg, 
men det at vi var tom for både Superman- og Batmanplaster.....



<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo




fredag 17. februar 2017

En belærende og vandrende mentholsigarett.



17.februar:



Kommer det mørke skyer, eller er det solen som bryter gjennom skylaget?
Det meste kommer vel an på hvordan man tolker ting, og mor er jysla flink til å tolke Kvålen.

Ved leggetid en kveld var mor som vanlig i det pratsomme hjørnet, mens Kvålen desperat prøvde å lese boken sin.
Til slutt fikk han nok, og kom med ei lekse....og mor tente i boks.


Mor: "Herreguuud altså Eirik !!
Du....du er så jækla mannemann til tider!
Mannemann...og besserwisser.....
Ja, det er du...
Og hersketeknikk bruker du også, men den funker ikke på meg vet du.
Du er belærende du!"


Kvålen :(Ufordragelig saklig og rolig)

"Belærende?
Jeg?
Ja Gunhild....
Jeg ER belærende...
Men det er fordi jeg vet så mye.
Og fordi jeg har rett.
Så: Så så lille pike.
Nå er det natt.
Nå må du legge deg og sove."

Og så snudde han seg...og snorksov etter 2 minutter -
mens mor lå 1/2 meter over madrassen, skalv av irritasjon og tenkte ut gode svar....
som hun hadde glemt neste morgen....


Noen dager senere var det Valentines, og for en gangs skyld hadde mor kjøpt ting til Kvålen.
Litt godteri ( må jo passe på at diabetesen hans holdes ved like) samt en ny dusjsåpe og deodorant.


(Mor har ikke mottatt 5 flate øre for å vise disse produktene her)


Dette ble kjøpt fordi Kvålen har en lei tendens til å kun kjøpe noe a la "Wash and go" - og da gjerne 20 stk i slengen hvis de er på salg til 10 kr stk....
(Og så var det et litt kult navn på den serien som mor syntes passet bra på Kvålen)
Duften var litt sitrus og mentholaktig - noe mor elsker.
Kvålen både tittet og luktet skeptisk på tingene, men sa ingen ting før han testet dem ut her en kveld.


Kvålen: "Sånn Gunhild....
Nå har jeg prøvd de greiene jeg fikk av deg....
De luktet kraftig synes jeg...
Så nå kommer jeg vel til å gå rundt og lukte som en vandrende mentholsigarett...."


Mor vet ikke hva som er verst; det å lukte "Wash and go" i 10 år....eller bryte mønsteret og lukte litt som en mentholsigarett en gang hvert jubelår ..... 






<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo










lørdag 4. februar 2017

En uventet og raus donasjon ;-)



4.februar og slik så det ut på formiddagen:



Så da er det vel ingen bombe at det regner nå......

Det var vel heller ingen bombe at denne ytringen kom fra Kvålen da vi på forrige ukes handletur kom over denne boken, 



og følgende utsagn kom fra ham:



Kvålen: " Hei heiii....
Ser her du Gunhild.....
Her er en bok for deg...
Så kanskje du kan ta til vettet og skjønne hva som er best for deg...
og hvordan livet egentlig fungerer...
Høhøhøhøhøhø....."


La det være unødvendig å nevne at om ikke det hadde vært så mange folk rundt oss akkurat da, så hadde han fått boken midt i planeten.....


Samme kveld fikk han det for seg da det var tid for godis.
Kvålen simpelthen eeeeelsker potetgull, og sitter som regel og tviholder på posen når han har sunket ned i sofaen.
Den kvelden la han posen (sammen med reservegodisen; ostepopen) i fruktskålen på kjøkkenbordet, 
og følgelig travet frem og tilbake mellom stue og kjøkken.




Mor, som da stod og kokkelerte ved ovnen (jaddah - kjønnsrollemønster de lux)
ble nesten bekymret for at det skulle bli en slikleis nedråkket sti i parketten, og spurte:



Mor:"Men i herrens navn!!
Hvorfor kan du ikke ha posen inne på stuebordet som du pleier??
Jeg blir jo rent ille nervøs av å ha deg tråkkende frem og tilbake her....."


Kvålen: " Asså Gunhild....
Kjære deg....
Den ligger jo her ute, sånn at jeg ikke spiser så mye av den.
For hver gang jeg får lyst noe, så må jeg jo stoppe filmen, rette meg opp, gå ut, ta en håndfull, sette meg til rette og starte opp filmen igjen.
Er jo perfekt trening dette......"


Jau jau, sånn kan man også se på det.....


Gullkornet hans kom like før leggetid.
Da hadde mor muligens vært ørlite tergesyk og hintet til boken han nevnte tidligere på dagen og andre bagateller mor VET er sannhet.


Kvålen: "Gunhild!
Du lurer ikke meg.
For jeg har nemlig lært meg å gjennomskue kvinner og deres list.
Ja, faktisk er hjernen min så unik på dette på dette punktet, at jeg har bestemt meg for å donere den til et forskningsinstitutt ved min død.
Den inneholder statshemmeligheter for menn, og skal bevares i en låst bankboks.
Og på døren inn dit Gunhild;
Der skal det stå.....med store bokstaver i illevarslende skrift:
Women not allowed!!"



Altså - dere MÅ bare innrømme det:
Han er da jysla søt når han prøver å være "Mannen ved roret" her i heimen   ;-)



<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo





lørdag 28. januar 2017

En helseskadelig jomfrutur og empatiens mystiske forsvinning.



28.januar og vi starter snart på siste vintermåned:



Mor har ikke noe annet nyttårsforsett enn å holde seg i live, men i dag røynet det på gitt.

Mor vil påstå at fjorårets gode "gå-rett-bortover-form" er intakt.
Fjorårets gode "kave-seg-oppover-fjellsidene-uten-å-få pustestans" er ikke helt på topp og har forbedringspotensiale.
Men fjorårets ekstremt gode "sykle-bakke-opp-og-bakke-ned-i-godt-driv"......den er borte.

Mor våknet nemlig i dag, og fikk en god idè...trodde hun.

Mor:"Weeee....I dag gidder jeg ikke å gå på tur....
Jeg finner frem tråsykkelen...."



Ååååå hallo!!!!!
Snakk om å ha tiltro til egen oppfatning av ytelse!
For det første så har "Yossie" ikke vært brukt siden september, og har stått ute.
Dette vil si; dekk uten luft, rusten kjetting....og manglende bakbremser. (Mor husker vagt at dette var en issue i september, og at dette ble satt på "må fikses" listen)
For det andre så var det dette med kondisjonen da.....
En god bortoverkondis er ikke synonymt med en god sykkelkondis...

Vel....
Kvålen kom som en reddende engel like før mor skulle legge ut på tur, og fikset noe av det som var feil.

Kvålen:"Du...
Dette går bra....
Så lenge du ikke bremser med bakbremsene...for de har du ikke....."

Yeah...right.
For det er jo betryggende å vite....
Og ergo MÅ mor jo teste bakbremsene...sånn helt ubevisst....
For å si det slik; Mor trenger nye..og det faderlig fort.

Kort oppsummert kan man si at at denne jomfruturen i sykkelsesongen 2017 fortonet seg som det reneste selvmordsforsøket - både kondisjonsmessig og med tanke på sykkelens tilstand.


Når det gjelder den helsemessige tilstanden i heimen, så har den så langt i år vært bra.
Dette får mor til å mimre tilbake et par år da Kvålen og avleggere inntok pasientrollene etter tur...gjentakende ganger.


Kvålen lå i en feberdøs, godt innpakket i 3 pledd, med både brus, vann, drops, chips, snytepapir og annet innen rekkevidde.
Da febermåleren viste 39,0 kom det fra pasienten:

Kvålen:"Gunhiiild...
Jeg tror jeg dør...."

Mor: (Muligens litt i mangel av empati etter en uke med pleie av 3 stk testosteronkropper preget av manneflu) :

"Nei...
Det gjør du ikke...
Du har bare litt feber...."


Kvålen:"Jammen....
Jeg har jo 39,0..
Det er nær døden det..."


Mor:"Nei..Det er det ikke."


Kvålen:"Guuuuunhiiiiild....
Har vi en annen febermåler som ikke viser så mye?"


Mannefluen, med sine nær-døden-opplevelser, slapp da taket og mor trodde hverdagen skulle returnere til normalen.
Men slikleis manneflu gjør nok noe med den mannlige psyken, for et par dager senere kom det:


Kvålen: "Gunhild??
Er denne bananen hard og vanskelig å få åpnet, 
eller har jeg nå fått en ettersykdom som går på nerve-eller muskelsystemet og gjør meg svak?"


Mor har blitt veldig flink til å trekke pusten dypt, telle til ti, klistre på et smil mens hun hveser mellom en lukket kjeve og sammenbitte tenner:


Mor:"Hmmmm...
Ikke bra....
Jeg tror jeg må ringe Fatland Slakteri......."






Så...
Konklusjonen må være:
I januar/februar hvert år kan det virke som om all kondisjon har avgått med døden, og at alle sympati/empatilagre trenger sårt påfyll.


<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo











torsdag 12. januar 2017

Skytsengel...eller gjeterhund??



12.januar, og med litt godvilje kan man si at det er spor av hvitt ute:



Som de fleste sikkert har fått med seg, så har nå den siste og yngste av mors avleggere forlatt redet:


(Her er et bilde fra den tiden da de var små,....da mor var den klokeste og snilleste i hele verden)

Dette betyr at at Kvålen og mor også har begynt på en ny epoke i livene sine, nemlig at de mesteparten av tiden er alene i heimen.
Dette er en ny opplevelse og særskilt i matveien.... for nå trenger jo ikke mor å lage middag til en hel bøtteballett...og mor kan lage det hun har lyst på....trodde hun.

Mor er jysla glad i suppe....det er ikke Kvålen.
En kveld satt mor og Kvålen tett sammen i sofaen og hadde det riktig så koselig.

Mor:"Eirik.....du.....
Dette er jo faktisk ganske deilig...dette å bare være oss to....
Nå kan vi spise akkurat hva vi vil...."

Kvålen: "Mhhhhmmmmmm......"

Mor:"Og derfor tenkte jeg at fremover nå....
nå som det er vinter og kaldt og sånn...
og jeg jobber lenge og du jobber lenge...
DA er det jo jysla greit om vi begynner å spise mer suppe...
For suppe er enkelt å lage, smaker godt, varmer i skrotten og blir ikke noe særlig stress når vi kommer sent hjem fra jobb...."

Mor hadde ikke fått sluttført siste setningen før Kvålen formelig spratt opp fra sofaen, og så på mor som om hun hadde foreslått at han skulle på trimtur med mor hver dag i et år fremover...


Kvålen: "Gunhild ??
Erru serrriøs nå??
Fader ass....
Du kan'ke komme med slikt når vi sitter her og skal ha det koselig og sånn..."


Mor:"Hva snakker du om ??"

Kvålen: "Du kan'ke komme her og dønn alvorlig true med at vi skal ha supper til middag fremover nå??
Kone!!
Du ødelegger all den koselige stemningen her...og alle mine planer om fersk fisk og kjøtt i bøtter og spann...
Suppe??
Du ækk'e alltid helt god du altså...."


For å si det sånn; Det ser ikke ut for at Toro kan regne med sponsing fra vår side....


Noe annet som undrer mor, er om Kvålen nå har tatt på seg en ekstra beskytterrolle overfor mor, siden de voksne avleggerne er borte.

Mor lurer på dette fordi;
Kvålen og mor har alltid tilbrakt natten sammen under en enkeltdyne, 
og det har gått fint det.
Ikke har vi følt vi har fått for lite plass eller dyne.
Men de siste nettene har Kvålen elget seg innpå mor på en helt spesiell måte.

Mor har lagt et ben utenfor dynen som temperaturregulering - Kvålen har (i søvne) merket dette og feiet mors fot innunder igjen.

Mor har lagt en arm oppå dynen - Kvålen har (fremdeles i søvne) også registrert dette og puttet den under dynen.

Mor har trukket seg litt mot kanten av sengen for å prøve å snike ut både en arm og ben (fremdeles som temperaturregulering), meeen....
Kvålen har da (fremdeles i søvne) buktet seg som en åme etter og koordinert både sine føtter og armer - mens han tviholder på dynen -  dyttet mors villfarne kroppsdeler inn under dynen igjen.
For så å sikre seg at mor ikke finner på flere at slikeleise "toskefakter", så har han nå begynt med at han låser mor fast med både armer og ben...
Og der ligger mor ....helt  ut på kanten...ute av stand til å verken røre seg eller regulere varmen.


Mor(kl 04:00 )
  "Eirik..
Eirik!!
Du...
Du MÅ gi meg litt plass her....
Jeg krepper av varme..
Får ikke snudd meg.....
Ligger jo helt låst her....."


Kvålen: ( fremdeles i søvne, men oppfatter mors kanskje litt iltre tonefall)
"...zzznnnn
zznnnn...znnnn....hnnnrf....
Uhmmmm...
Nei."


Mor:(Nå svett og forkavet mens hun kjente panikkangst og klaustrofobi komme snikende..)
"Nei??
Hva fanken mener du med nei?!?"


Kvålen: "...zzzznnnn..
znnn...hnnnrf...
Nei..
Må passe på deg......
Det er ikke trygt....."


Nei, ikke vet mor hva slags busemenn som evt gjemmer seg under sengen eller i skapene...
Men hun følte seg som en enslig forlatt sau som meget påpasselig ble voktet en av slik:


Det går seg vel til, så lenge Kvålen i søvne ikke får den glupe idè at han skal sette opp strømgjerde rundt sengen......

;-)

<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo