Treighet i systemet

2.april:

Jepp, det er grått og guffent ute.

Mor var litt treig med å komme seg ut i "frisk-luft-og-trene" modus i dag, 

men da det haglet inn med snapper fra kjentsfolk som allerede hadde hatt morgen-/formiddagsturen sin, mens mor fremdeles var i dette modus:

....da var det bare å hive på seg treningstøy...og ut i frisk luft.

 Straffen for at mor hadde vært så treig, var at det selvfølgelig kom en sipregnbyge som varte hele turen.....og mor hadde ikke tatt på seg regntøy.

Det med å være treig, er noe mor har kjent på hele helgen.

For hun har gjort det hun hater å gjøre hver vår - nemlig å vaske putetrekkene til utemøblementet.

Uansett hvor tender og soft behandling de får, med skånsom vask og ingen sentrifugering.....

så krymper f***skapet!

Så sitter man der da....og skal prøve å få innmaten av putene inn et trekk som nå har blitt 3 nr for lite, og putene ser til slutt ut som tunneltak... 

Fantastisk flott bøyning det kan bli på dem.....

Kvålen kan også være litt treig til tider, og

for en tid tilbake så utspant denne samtalen seg:

Kvålen: "Gunhild?"

Mor: "Mhhhmmm?"

Kvålen: " Du vet den filmen vi så i går?

Med ham som ikke var Eric Roberts?"

Nå vet jeg hvem han er."

Mor:"Javel?"

Kvålen: "Det er han som likner sånn på Eric Roberts."

Mor: "Men hva heter han da??"

Kvålen: "Nei...

Det husker jeg ikke....."

Noen ganger så gir "treigheten" seg utslag i forsinkede reaksjoner.

(Eller kanskje det bare er et forsøk på å opprettholde immidsjen?)

Vel....

Kvålen er av og til akkurat som et lokomotiv når han beveger seg; full fart fremover og ingen ting bør stå i veien.

Slik var det også for en tid tilbake da han skulle rette seg opp fra sofaen og sette kurs mot kjøkkenet.

Full fart...brak...skromle....skromle...full fart...

Inn på kjøkkenet kom han , småhaltende men i fint driv.

Mor: "Jøsses...

Hva i alle dager var det for et skrammel?"

Kvålen: "Bare bordbeinet som stod litt i veien, 

men jeg flyttet det med lilletåa."

Mor: "Javel?

Gikk det greit eller?"

Kvålen:(Kyssende på bicepsen sin) "Ja jøsses....

Stål i ben og armer på denne mannen vet du......"

Mor gikk så ut fra kjøkkenet, men da hun var kommet ut i stuen og vekk fra synsvidden til Kvålen, hørte hun et par svake:

Kvålen: "Au...au...aaaaauuuuu....."

Ut fra disse lydene trakk mor følgende konklusjon:

Enten så har Kvålen evnen til selvregulering av smerteutbrudd eller så har han treighet i oppfattelsen av smerte, og at et lite bordbein fra Ikea KAN gjøre stor skade på en tå av stål.....

<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo