Påsken 2015 er over, og mor er mektig imponert over Kvålen.
3 fotturer har mor fått ham med på, og det er en bragd.
Da mor ymtet frempå om en liten tur i dag også, da satte han foten ned.
Kvålen:" Neiiii Gunhild...Kanke vi heller ta en sykkeltur da??"
Og da mente han sykkel - ikke mc- men sykkel som må gå på frem ved hjelp av pedalkraft.....
Nå hadde mor friskt i minne de forrige sykkelturene vi hadde sammen..
Kvålen var da i heller dårlig form, og det ble ei remjing etter et par hundre meter og frem til vi kom hjem igjen 1 time etterpå.
"Helv*** ass Gunhild...Dette gjør jeg IKKE igjen....Forb****** sykkelsete...Det er jo reint jern jeg sitter på..... Det gjør vondt...Det gjør til og med vondt når jeg går....."
Dessuten er ikke mor så innmari glad i å sykle, men tenkte at hun fikk da være med en tur.
Syklene ble hentet frem:
(Mors sykkel er seff den gule og svarte...den med polstret sete...)
Og avsted bar det.....
Kvålen imponerte mor, for da mor begynte å klynke om melkesyre i låra, svarte Kvålen:
Kvålen:"Melkesyre?? Er det det som svir i låra? Hvis ja, så har jeg hatt det siden vi startet..."
Rundt Opsangervatnet bar det, og hu hei hvor vi pedalet :-)
Mor gikk av sykkelen den siste bratte bakken like ved hjemmet, men Kvålen fortsatte å sitte på sykkelen mens han hvisket til mor:
Kvålen:"Jeg kanke gå av nå...Det ser så kult ut at jeg sitter og sykler opp bakken mens du går...Men fytti hælv*** så vondt det er......."
Fortsetter vi med disse trimeskapadene våre, kan vi jo risikere å bli spreke, men speke nok til å sykle Skagerrakrittet blir vi nok ikke.
Skagerrakrittet er et sykkelritt som går gjennom tunet til min mor, og følgende scener utspant seg der i fjor sommer:
Min gamle mor på snart 79 er ikke alltid helt god altså.
Muttern er en smule vitebegjærlig, og rigget seg til på tunet - 2 timer før start - med flagg og 3 ulike kubjeller.
Muttern:"Den støsste e te mannfolka, den mellomste te kvinnfolka og den lille hær - den ska e bruge te dei som ser ud såm dei hær vondt i balla."
Syklistene kom endelig i full fart gjennom tunet, og muttern var i sitt ess med kubjeller, flagg og heiarop, mens jeg satt i skjul i solstol bak bilen (Øøøøørlite flau over den gale gamle damen)
Så hørte jeg muttern mumle:
Muttern:"E lurå på.....åm e lagå et håpp nede i bakken dær.....e lurå på å langt dei ville ha håppa då??"
Heldigvis prøvde hun ikke ut dette, for med ett kom det en sliten syklist over bakkekammen, og muttern ringte villmann med den minste bjellen.
Muttern:"Stakkas mann. De så fåfædeli vondt ud. Trur kje han får sæ så møe glede a stelle sitt i natt..."
Dette var en veldig varm sommerdag, og mens muttern ventet på at syklistene skulle komme gjennom på runde to, trasket hun rundt og stelte med blomstene:
Og igjen hørte jeg henne mumle for seg selv:
Muttern:"E lurå på.....De e jau så væmt i da...E lurå på åm e skolle tatt haveslangen å spylt litt på dei når dei syklå fåbi hær ijenn?? De måtte då ha vært nydeli får dei å få blitt litt avkjølt??"
For å si det sånn, så heldigvis ble hun opptatt med flagg og de graderte kubjellene igjen da neste bolk med syklister dukket opp....og ideen om hageslangen ble glemt.
Akk ja....Det sies at jeg er litt småsprø av og til, men jeg vet i såfall hvem jeg har arvet det fra...... ;-)
<a
href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img
src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png"
alt="Blogglisten" /></a><img height="0"
border="0" width="0" alt="hits"
src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar