6.oktober - det gledes og nytes:
Høsten er super årstid.
Flotte farger, klarvær og...eplekaker....
Kvålen elsker eplekake, og i helgen fikk mor et deilig stykke kake fra ei god venninne.
Denne venninnen kjenner Kvålen godt - så på boksen stod det:"Gunhild sin."
:-)
Ok da...Han fikk smake et par små biter....
Men det kan tydeligvis ikke vært nok, for i natt skjedde følgende:
Kl 01.27:
Mor våknet.
Kvålen merket at mor var våken.
Kvålen:" Du Gunhild??"
Mor: "Øøøønnnf........Ja?"
Kvålen: "Har du mer eplekake igjen??"
Mor:"Nei....."
Kvålen:"Ååååååeeeeee......."
Han ble så liggende og makke og vri seg en stund.
Mor:"Du?
Feiler du noe eller??
Er du syk?"
Kvålen: " JA.
Jeg har feber.....
Eplekakefeber...
Men siden vi ikke har det, så står jeg nå opp og spiser litt karamellpudding.....
Og så tar jeg resten av den marsipanen du brukte til pærekaken og har det oppå...
Det blir godt...."
Og ut av sengen fòr han.
Og mor som trodde at det i all hovedsak bare var gravide som hadde slikeleise underlige "må ha"lyster eller cravings som det heter på godt norsk.
Men det betyr vel bare at mor får svinge seg rundt i kveld og bake en til ham.
Råvarene er i hvert fall kommet i hus.
I forbindelse med en begravelse, så har vi hatt besøk av den ene broren til Kvålen.
Ja de er brødre, men mor har aldri egentlig tenkt over likhetene mellom dem.
Denne gangen la mor merke til det....
De er SÅ like i sinn og skinn at mor fatter ikke at hun har kunnet overse det.
Samme gangen, samme energi, samme humor, samme galskap, samme knekk i knærne:
Og like vimsete.....
Da den ordentlige "samlingsstunden" etter begravelsen var over ,så var det gravøl i heimen her.
Det ble en artig aften med mye mimring, god mat og drikke.
(Foruten ost og kjeks og vin og sånn...så hyllet vi den avdøde med Prosecco og ekte kaviar...
Fint skarre verra....)
Som en følge av dette, så hadde disse to muntre herrer kanskje ikke helt koordineringsansen inne ut på natten.
Kvålen skulle finne seg et glass vann, men Bror skulle (av en eller annen merkelig grunn) kaste noe inn i vedovnen.
Kvålen mistet glasset, og det gikk (bokstavelig talt) i tusen biter...ut over hele kjøkkenbenken og på gulvet.
Akkurat da dette skjedde, så kvakk Bror så innmari at han på en eller annen måte klarte å rive ut 2 brennende vedkubber fra ovnen slik at de havnet på ovnsplaten foran gulvet.
Mor måtte her tenke lynfort, og prioritere hvem som trengte hjelp først...
Men det var ikke lett....
Mor:"Eirik.....Vent litt så kommer jeg og skal hjelpe deg med å koste opp.
Ikke tråkk opp i glassbitene
IKKE tråkk opp i dem sa jeg jo..
Jeg skal ta det..
Ikke....."
Bror:"Gunhild....
Fan' og ass....
Guuuuunhild...
Nå har jeg rota det til her...
Gunhild...."
Kvålen:" Jeg fikser dette....
Auuuuu...
Svarte.....
Gunhild...."
Mor:"Jeg SKAL komme Eirik..
Må bare få disse kubbene inn i ovnen igjen.
Ikke vims deg bort dit nå.
Hold deg unna glassbitene -Jeg skal rydde opp.
IKKE....
Du kommer bare til å...."
Kvålen: "Guuuunhild....
Jeg kutta meg....
Jeg trenger plaster...."
Bror:"Sorry ass....
Det vakke meninga...
Oiii...Skal jeg hjelpe med å ta dem opp?
Har jeg ødelagt for milljoner nå?
Fan ass...
Det skjedde fordi han skremte meg.
Jeg bare på en måte kvakk noe veldig."
Kvålen:"Gunhild....
Jeg kutta meg....
Jeg bløøøør.....
Jeg må ha plaster...fort....Supermannplaster......"
Kan dere se for dere mor hylende av latter mellom disse to skadestedene og disse to vimsete utgaver av brødre??
Plaster ble det, for mor VET at store gutter ikke godtar vanlig plaster og derfor har hun alltid slikleis vidunderplaster på lur:
<a
href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img
src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png"
alt="Blogglisten" /></a><img height="0"
border="0" width="0" alt="hits"
src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar