lørdag 30. april 2016

Veien videre....og den mystiske verden av håndarbeid



30.april, og det går på frem:




Hvordan går det så med Kvålen etter hans nærkontakt med vinkelsliperen?
Tja....
Det har vært nye røntgentimer, og det viser seg at det må en ny operasjon til.
Grunnen til det, ser dere her:




Det har blitt en arterieutposing, og den må vekk.
(Flott kul, ikke sant? Og den pulserer i takt med hjerteslagene....Akkurat som tatt ut fra en alienfilm ;-)  )
Dessuten virker det som om noen hadde sovet i timene hvor de lærte seg å sy sammen sår, for alt er snurpet i en sying og ikke lag for lag.
Jaja.....humøret og energien har han i hvert fall ikke mistet :-)




Det er litt rart dette med menn og helse.
Når de (fra en kvinnes synspunkt) er litt syke, da oppfører de seg som de er døden nær.
Men når de er virkelig syke, DA står de på som bare det og nekter å vise noen tegn på smerte.

For en stund siden var Kvålen svært plaget av en ruskete ankel, og som menn flest tok han dette svært alvorlig.
Han var hos legen og sjekket - uten at han ble så mye klokere av det.
Mor (Allvitende som hun selvfølgelig er) påstod hardnakket at det hadde med dårlig fottøy å gjøre.


Kvålen: "Fader ass Gunhild....liker ikke dette jeg.....SE her da..."

Mor: "Jeg tror fremdeles du går på for dårlige sko...Ta de kloggene du vimser rundt i f.eks..Det kan da ikke være helt bra...Dessuten så var du jo nettopp hos legen, og han fant ingen ting..."

Kvålen (meget fnysende) : "Legen?!?! De kan man ikke stole for mye på...De oppdager jo ingen ting.....Tenk om...
Tenk om jeg har koldbrann?!?!?!"

Nå har ikke mor en 7 årig medisinsk utdannelse, men en koldbrann hadde nok både legen og mor oppdaget ganske så raskt ;-)



Mor er forresten litt stolt av seg selv i dag, for hun fikk endelig fingeren ut og fikk sydd på beltespennene på bunadsbeltet:




Mor er jo ikke akkurat kjent for å være en racer innen slikleis håndarbeidssyssel, og det har nå gått 2 år siden den famøse episoden hvor beltespennen sa takk for seg.




Mor skulle i barnedåp og stresset verre med å få på seg stakken og festet alt der det skulle festes.
På den tiden var mor noen kilo for mye, så det måtte litt kraft til for å få hektet de to spennene i hverandre.
Mor holdt pusten såpass mye at hun blånet, og "snæpp" - der knakk spennen.
Gode råd var dyre siden det bare var 45 minutter til vi skulle være i kirken.
Mor la på sprang (sånn halvveis bunadspåkledd) over de duggvåte plenene tidlig en søndag morgen , fra nabo til nabo. 
(Sikkert et syn for guder.....)
Noen sov fremdeles, mens andre ikke hadde sikkerhetsnåler.
Mor fikk til slutt hjelp (da var hjerteinfaktet nært forestående), og kom seg til kirken med et nødskrik.
Dempede småskrik ble det også utover dagen, siden sikkerhetsnålene plutselig spratt opp og piercet magen til mor.....

Beltespennene ble så levert inn til fiksing, og mor tuslet lykkelig ned til gullsmeden da beskjeden kom at de var ferdige.
Damen la en pose med noen skinnende biter på benken, og mor stusset:



Mor:"Øhhhhh....Her må det ha skjedd en feil, for de er ikke mine..."


Damen:"??? Joda...Det står ditt navn her.....Gunhild Kvåle - ikke sant?"


Mor:"Ja, det stemmer det...Men....
Jeg kan ikke huske at de så slik ut....
Jeg kan rett og slett ikke huske at de var SÅ blanke..."


Damen: ".....Kremt....Du?? 
Vi har pusset dem også...
Slik man må gjøre med bunadssølv....Av og til....."



Jaudå....Der har dere mor i et nøtteskall......







<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar