"Neeeeeiiiiii...Den har vi ikke sett...eller rørt...eller gjort noe med....."

Og der var det søren meg frædda igjen :-)

Været ute er høstlig:

Men når man av og til får noen slike kvelder, så kan man ikke klage :-)

Det mor kan klage over, er ting som forsvinner....ting som ingen i huset har sett eller tatt....

Til bursdagen sin fikk mor en kurv med masse ymse godsaker i fra sine barn og svigerbarn.

I kurven var blant annet denne:

og til denne hørte denne: 

Altså: Deilig luksuskakao som man skal ha minimarshmallows oppi.

Yummi :-)

Mor satte boksen med marshmallows på kjøkkenbenken (sammen med oljer, eddik og krydder), og gikk hver dag og gledet seg til høsten skulle komme slik at hun da kunne unne seg en kopp av herlighetene hver kveld.

Men så...en morgen denne uken kom mor til å se litt nærmere på boksen med marshmallows:

Hallo !!!!!

Mor:"Er det ikke mulig for meg å ha noen ting i fred??

MÅ dere slafse i dere alt jeg eier og har??

TÅLER dere ikke å se at jeg har noe godis, og at jeg kan spare litt på det??

Det er frekt!!

Dere er frekke som bare går og tar og tar...
Fader altså...."

Mor tok så og la en lapp på toppen av boksen og teipet den igjen: 

Kvålen ser på boksen, og får nesten latterkrampe.

Kvålen: "Men hallo Gunhild.....Hva er det du tror??

Tror du virkelig at det kan holde oss unna?

Når noe sånt står på benken, da forsyner vi oss.

Vi  menn - vi er jegere av natur...og når vi er på godisjakt er det ingenting som kan stoppe oss.

Nei du mor...

Om du vil ha dem i fred, så får du gjemme dem....

Og så får du teipe lokket ordentlig, og ikke med en slik tulleteip.

Du må teipe med en tykk ordentlig teip, og du må teipe den såpass at vi ikke gidder å ta oss bryet med å prøve og åpne den samtidig som vi ruller den fint sammen for så å teipe igjen etter at vi har vært der...."

Mannfolk altså....

De sier så mye rart, og det verste er at de som regel slipper unna med ting kun med et hevet øyebryn eller himling med øyne som irettesettelse.

Sånn er det nok her i heimen også, selv om Kvålen drar strikken vel langt til tider.

For en tid tilbake kom mor halsende inn av døren etter arbeidstid (etter å ha stoppet ved postkassen og så etterpå kjørt søppeldunken bort til oppsamlingsplassen) med favnen full av arbeidsklær (etter å hatt en runde bortom tørkestativet ute fordi det begynte å regne) til Kvålen.

(Dette var klær som mor hadde hengt ut tidligere fordi Kvålen hadde glemt det)

Mor: (Mens hun i tillegg bar inn handleposer og begynte å tømme dem og sette ting på plass i kjøleskap og tørrskap) 

"Eirik?? ....arbeidsklærne dine.....er ikke helt tørre.... (underforstått: tar du dem og henger dem opp på tørkerommet?)

Kvålen: (mysende opp fra noe særs interessant på Macen sin) "Huh?? Å ja.....Klærne ja.......Tja....De kan du bare ta og henge opp ved ovnen, så tørker de nok fort...."

Arrrrrrrghhhhhhhh........

Det verste er jo at det går jo ikke an å bli langsint, for når han skjønner at han gått litt for langt - da setter han opp dådyrblikket, blir sjarmerende som en liten bjørnunge,  klyper (tafser) mor på rumpen og smiler bredt.

<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />