En helseskadelig jomfrutur og empatiens mystiske forsvinning.

28.januar og vi starter snart på siste vintermåned:

Mor har ikke noe annet nyttårsforsett enn å holde seg i live, men i dag røynet det på gitt.

Mor vil påstå at fjorårets gode "gå-rett-bortover-form" er intakt.

Fjorårets gode "kave-seg-oppover-fjellsidene-uten-å-få pustestans" er ikke helt på topp og har forbedringspotensiale.

Men fjorårets ekstremt gode "sykle-bakke-opp-og-bakke-ned-i-godt-driv"......den er borte.

Mor våknet nemlig i dag, og fikk en god idè...trodde hun.

Mor:"Weeee....I dag gidder jeg ikke å gå på tur....

Jeg finner frem tråsykkelen...."

Ååååå hallo!!!!!

Snakk om å ha tiltro til egen oppfatning av ytelse!

For det første så har "Yossie" ikke vært brukt siden september, og har stått ute.

Dette vil si; dekk uten luft, rusten kjetting....og manglende bakbremser. (Mor husker vagt at dette var en issue i september, og at dette ble satt på "må fikses" listen)

For det andre så var det dette med kondisjonen da.....

En god bortoverkondis er ikke synonymt med en god sykkelkondis...

Vel....

Kvålen kom som en reddende engel like før mor skulle legge ut på tur, og fikset noe av det som var feil.

Kvålen:"Du...

Dette går bra....

Så lenge du ikke bremser med bakbremsene...for de har du ikke....."

Yeah...right.

For det er jo betryggende å vite....

Og ergo MÅ mor jo teste bakbremsene...sånn helt ubevisst....

For å si det slik; Mor trenger nye..og det faderlig fort.

Kort oppsummert kan man si at at denne jomfruturen i sykkelsesongen 2017 fortonet seg som det reneste selvmordsforsøket - både kondisjonsmessig og med tanke på sykkelens tilstand.

Når det gjelder den helsemessige tilstanden i heimen, så har den så langt i år vært bra.

Dette får mor til å mimre tilbake et par år da Kvålen og avleggere inntok pasientrollene etter tur...gjentakende ganger.

Kvålen lå i en feberdøs, godt innpakket i 3 pledd, med både brus, vann, drops, chips, snytepapir og annet innen rekkevidde.

Da febermåleren viste 39,0 kom det fra pasienten:

Kvålen:"Gunhiiild...

Jeg tror jeg dør...."

Mor: (Muligens litt i mangel av empati etter en uke med pleie av 3 stk testosteronkropper preget av manneflu) :

"Nei...

Det gjør du ikke...

Du har bare litt feber...."

Kvålen:"Jammen....

Jeg har jo 39,0..

Det er nær døden det..."

Mor:"Nei..Det er det ikke."

Kvålen:"Guuuuunhiiiiild....

Har vi en annen febermåler som ikke viser så mye?"

Mannefluen, med sine nær-døden-opplevelser, slapp da taket og mor trodde hverdagen skulle returnere til normalen.

Men slikleis manneflu gjør nok noe med den mannlige psyken, for et par dager senere kom det:

Kvålen: "Gunhild??

Er denne bananen hard og vanskelig å få åpnet, 

eller har jeg nå fått en ettersykdom som går på nerve-eller muskelsystemet og gjør meg svak?"

Mor har blitt veldig flink til å trekke pusten dypt, telle til ti, klistre på et smil mens hun hveser mellom en lukket kjeve og sammenbitte tenner:

Mor:"Hmmmm...

Ikke bra....

Jeg tror jeg må ringe Fatland Slakteri......."

Så...

Konklusjonen må være:

I januar/februar hvert år kan det virke som om all kondisjon har avgått med døden, og at alle sympati/empatilagre trenger sårt påfyll.

<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo

Skytsengel...eller gjeterhund??

12.januar, og med litt godvilje kan man si at det er spor av hvitt ute:

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har nå den siste og yngste av mors avleggere forlatt redet:

(Her er et bilde fra den tiden da de var små,....da mor var den klokeste og snilleste i hele verden)

Dette betyr at at Kvålen og mor også har begynt på en ny epoke i livene sine, nemlig at de mesteparten av tiden er alene i heimen.

Dette er en ny opplevelse og særskilt i matveien.... for nå trenger jo ikke mor å lage middag til en hel bøtteballett...og mor kan lage det hun har lyst på....trodde hun.

Mor er jysla glad i suppe....det er ikke Kvålen.

En kveld satt mor og Kvålen tett sammen i sofaen og hadde det riktig så koselig.

Mor:"Eirik.....du.....

Dette er jo faktisk ganske deilig...dette å bare være oss to....

Nå kan vi spise akkurat hva vi vil...."

Kvålen: "Mhhhhmmmmmm......"

Mor:"Og derfor tenkte jeg at fremover nå....

nå som det er vinter og kaldt og sånn...

og jeg jobber lenge og du jobber lenge...

DA er det jo jysla greit om vi begynner å spise mer suppe...

For suppe er enkelt å lage, smaker godt, varmer i skrotten og blir ikke noe særlig stress når vi kommer sent hjem fra jobb...."

Mor hadde ikke fått sluttført siste setningen før Kvålen formelig spratt opp fra sofaen, og så på mor som om hun hadde foreslått at han skulle på trimtur med mor hver dag i et år fremover...

Kvålen: "Gunhild ??

Erru serrriøs nå??

Fader ass....

Du kan'ke komme med slikt når vi sitter her og skal ha det koselig og sånn..."

Mor:"Hva snakker du om ??"

Kvålen: "Du kan'ke komme her og dønn alvorlig true med at vi skal ha supper til middag fremover nå??

Kone!!

Du ødelegger all den koselige stemningen her...og alle mine planer om fersk fisk og kjøtt i bøtter og spann...

Suppe??

Du ækk'e alltid helt god du altså...."

For å si det sånn; Det ser ikke ut for at Toro kan regne med sponsing fra vår side....

Noe annet som undrer mor, er om Kvålen nå har tatt på seg en ekstra beskytterrolle overfor mor, siden de voksne avleggerne er borte.

Mor lurer på dette fordi;

Kvålen og mor har alltid tilbrakt natten sammen under en enkeltdyne, 

og det har gått fint det.

Ikke har vi følt vi har fått for lite plass eller dyne.

Men de siste nettene har Kvålen elget seg innpå mor på en helt spesiell måte.

Mor har lagt et ben utenfor dynen som temperaturregulering - Kvålen har (i søvne) merket dette og feiet mors fot innunder igjen.

Mor har lagt en arm oppå dynen - Kvålen har (fremdeles i søvne) også registrert dette og puttet den under dynen.

Mor har trukket seg litt mot kanten av sengen for å prøve å snike ut både en arm og ben (fremdeles som temperaturregulering), meeen....

Kvålen har da (fremdeles i søvne) buktet seg som en åme etter og koordinert både sine føtter og armer - mens han tviholder på dynen -  dyttet mors villfarne kroppsdeler inn under dynen igjen.

For så å sikre seg at mor ikke finner på flere at slikeleise "toskefakter", så har han nå begynt med at han låser mor fast med både armer og ben...

Og der ligger mor ....helt  ut på kanten...ute av stand til å verken røre seg eller regulere varmen.

Mor(kl 04:00 )

  "Eirik..

Eirik!!

Du...

Du MÅ gi meg litt plass her....

Jeg krepper av varme..

Får ikke snudd meg.....

Ligger jo helt låst her....."

Kvålen: ( fremdeles i søvne, men oppfatter mors kanskje litt iltre tonefall)

"...zzznnnn

zznnnn...znnnn....hnnnrf....

Uhmmmm...

Nei."

Mor:(Nå svett og forkavet mens hun kjente panikkangst og klaustrofobi komme snikende..)

"Nei??

Hva fanken mener du med nei?!?"

Kvålen: "...zzzznnnn..

znnn...hnnnrf...

Nei..

Må passe på deg......

Det er ikke trygt....."

Nei, ikke vet mor hva slags busemenn som evt gjemmer seg under sengen eller i skapene...

Men hun følte seg som en enslig forlatt sau som meget påpasselig ble voktet en av slik:

Det går seg vel til, så lenge Kvålen i søvne ikke får den glupe idè at han skal sette opp strømgjerde rundt sengen......

;-)

<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo

Kvinne-forstå-seg-på'eren

6.januar - rått og vått, surt og guffent:

Godt nytt år godtfolk, og takk for at dere svinger innom her :-)

Ja, nytt år, blanke ark og alt det der.

Har mor noen forhåpninger om at Kvålen skal transformeres om til en høflig, stille og veloppdragen mann?

Neeeh.....

Før dette skjer, kommer det til å snø i steikeovnen.

Kvålen er og blir sin egen versjon av MANN, med alle de merkelige utsagn og handlinger det medfører.

"Eirik!

Løft blikket!

Om vi skal ta et bilde hvor du ser meg dypt inn i øynene, så vil jeg bare si:

Har jeg hengeøyne?!?

Eller?

For det er ikke øynene du stirrer dypt inn i nå....."

Kvålen og mor har mange artige samtaler, og en av dem fant sted under en gåtur i romjula.

(Ja, mor fikk faktisk Kvålen med seg ut på tur )

Kvålen: "Jo, det skal jeg si deg Gunhild...

At det er først de 10 siste årene jeg virkelig har forstått kvinner..."

Mor: "Jaha?

Så de foregående 44 årene, da har du bare vært forvirret når det gjelder kvinner og vår gjøren og laden?"

Kvålen: "Det er bare forbokstaven..

Dere kvinner er så.....er så....

Dere er farlige..er dere!"

Mor:"Farlige??"

Kvålen: "Ja!

Farlige og utspekulerte!

Dere snakker oss trill rundt, vrir og vrenger på alt..

Ja, kort sagt; dere tuller med hodene våre."

Mor: (i det tergesyke hjørnet)

"Eirik da....

Det mener du ikke vel?"

Kvålen (oppfatter ikke at mor er tergesyk, og messer videre)

"Jo, det mener jeg.

Det er derfor jeg sier at det er først nå at jeg har gjennomskuet dere, og kan med rette kalle meg for en Kvinne-forstå-seg-på'er."

Mor ( tergesykheten stiger med et par hakk)

"Du?

Dette må du forklare for meg.

Nøyaktig hva mener du?"

Kvålen (Merker deff ikke at mor er i DET hjørnet)

"Jo..

Atte....

F*** Gunhild!

Du skjønner hva jeg mener.."

Mor:"Mener du noe a la at vi kvinner skjønner hva dere vil si... 

at dere muligens tar litt feil akkurat på det punktet...

 og så vennlig geleider dere inn på den rette veien igjen - bare ved hjelp av spørsmål og svar , slik at dere selv finner ut av ting...tror dere....?"

Kvålen: "Ja, akkurat....

.....

......

F***!

Der gjorde du det igjen!!"

Jau, han er en "Kvinne-forstå-seg-på'er" av rang ..

I hvert fall når han får tenkt seg litt om, og med litt vennlig hjelp fra mor innser hvem det er som vanligvis nesten alltid har rett  ;-)

<a href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo