26.november:
Altså...mor undres om naturen kjører sånn Kindereggstil (3 overraskelser i en) i dag.
For slik (peker på bildet over her) så det ut da mor startet på trimturen sin i dag - regn i luften og truende skyer.
Etter noen km kom mor over dette;
Hallo!!
Knopper??
Nå som vi snart er i desember??
Og etter et par km til :
Et fantastisk lys, og følelsen av en solnedgang på sommeren...
Men det var fremdeles i slutten av november...og kl var ikke 12:00 ennå...
Jaja..
Som sagt; vi nærmer oss desember og det betyr adventspynting.
Her i huset ligger all pynten oppe på loftet, og når vi kommer til den helgen hvor sakene skal ned fra loftet - DA har husets mannlige beboere en merkelig tendens til å prøve og gjøre seg usynlige.
Avleggerne (hvis de er hjemme) lukker stille dørene til sine rom, krøker seg sammen over pc og prøver å taste lydløst på sitt tastatur.
Kvålen lukter lunta, og enten så har han noe han "må" gjøre ute, eller så finner han pleddet og durer som en motorsag etter en liten stund der.
Mor skjønner ikke hvorfor, og lurer på om de ser noe der oppe på loftet som mor ikke ser??
Altså, rutinen er at en testosteronsak smyger seg opp en vaklende loftsstige, foretar noe som likner en kunstnerisk piruett for å kunne snu seg og finner kassene med pynt.
Mor står som håndlanger nede i gangen, og kommer med oppmuntrende tilrop og skryt for prestasjonen de utøver.
Hallo?
Er ikke dette "family teamwork" så vet ikke mor ;-)
Det ordner seg som regel, og etter noen dager har nisser dalt ned i skjul (bortsett fra 3 av dem som katta Nillz av en eller annen grunn hater og derfor prøver å ta livet av hver desember...)
Det dufter, om enn ikke av røkelse og myrra, men av honninglys som avleggerne laget for en mannsalder siden.
Og med jul følger mat...mye mat...god mat.
Julaften pleier vi som regel å se Kvålen slik ut på kvelden:
Kvålen:"Å herreguuud....
Nei, jeg orker ikkno' dessert nå...
Spør meg igjen om et par uker....."
Mor skal ikke skryte på seg å være en superkokk, og Kvålen kom med følgende utsagn en helg han egentlig skulle være et annet sted, men kom tidligere hjem.
Kvålen (stående i stuen og snuse inn duften av en putrende karrigryte)
"Ja ha ja....
Det er når jeg vekke at du lager skikkelig god middag......"
Den kvelden ble han servert en kald skulder...for å si det mildt.
En annen gang skjønte mor Kvålens frustrasjon, for midt under middagen skjedde dette:
Kvålen: "Høhøhø Gunhild...
Se her'a..
Du kan kalle meg Uri Geller...."
Mor satser på at det var materialtretthet i bestikket, og ikke middag a la betong som gjorde dette ;-)
<a
href="http://blogglisten.no/blogg/kvaalenogmor.blogspot.com/"><img
src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png"
alt="Blogglisten" /></a><img height="0"
border="0" width="0" alt="hits"
src="http://hits.blogsoft.org/?eid=819" />gmo
